Danske førsteinntrykk

Grusomt sent onsdag kveld kom jeg til vår nye leilighet i København. Mark hadde allerede vært her noen dager og fått alle eiendeler inn i leiligheten (med mye god hjelp fra venner og familie), så jeg kunne heldigvis bare dra meg selv opp trappene, inn døra og kollapse i en ferdig oppsatt seng. Puh.

Hipster-Vero tvinges ut på kafé.

Torsdag ettermiddag hadde jeg jobbintervju. Jeg sov elendig den natten, var kvalm og dårlig i magen (kanskje på grunn av mye stress, kanskje på grunn av varmen, kanskje på grunn av junkfooden jeg spiste i Sverige da jeg kjørte nedover, hvem vet), og derfor litt ekstra nervøs under intervjuet. Da det var ferdig var jeg usikker på hvordan det egentlig hadde godt. Jeg trodde ikke jeg hadde driti meg fullstendig ut, men syntes ikke jeg viste meg fra min beste side, heller. 

Min neste beste side var visst bra nok uansett, for fredag morgen fikk jeg telefon med tilbud om jobben. Jeg takket umiddelbart ja. Ikke bare fordi jeg er kjempegira på å jobbe som operasjonssykepleier, men også fordi jeg aldri faktisk fikk ut fingeren for å søke på andre stillinger, så alle eggene havnet i denne kurven ved default. 

Så nå er jeg altså her i København, med leilighet som skal møbleres ferdig og en ny jobb som starter fra september. Det vil si at jeg har halvannen måned til med fri, og jeg tenker den tiden kan brukes til å tilpasse meg mine nye omgivelser og mit nye danske sprog, slik at jeg er så klar som mulig når første arbeidsdag kommer. 

Det betyr også at jeg skal leve på sparepenger i halvannen måned, så det blir ingen store, luksuriøse utgifter den nærmeste tiden. Jeg unner meg noen dager med ekstra ferietid i Norge den siste uka i juli, men august blir det sparing og rydding i ny leilighet som gjelder. 

Den nye leiligheten har noen skavanker som jeg ikke er kjempebegeistret over, men vi har bindingstid på ni måneder, og gir det et halvår før vi eventuelt sier opp for å finne noe bedre. 

For eksempel har vi naboer over oss som tråkker veldig tungt på gulvet, og som går uforståelig mye fram og tilbake der oppe. Min første natt måtte jeg også høre på at de (eller noen andre naboer, det er vanskelig å si når man bor i blokk) hadde høylytt sex i nesten en time, noe som var både kleint og plagsomt. Jeg håper dette ikke er en jevnlig greie. (Jeg har traumer fra å høre folk ha sex (hei, barndommen min), og jeg tuller ikke når jeg sier at det trigger angst hos meg.) I går morges ble jeg vekket av dundrende tung bass kl 7:30 om morgenen (på en lørdag!). Da hadde jeg vel kanskje sovet omtrent tre timer grunnet mye støy gjennom natten, så gårsdagen var brutal å komme gjennom. Jeg fikk så mye hjemlengsel at jeg gråt litt. Rolige, stille, fine Toppåsveien i Oslo ropte på meg i sjelen min. 

Det er ikke bare naboene som bråker. Blokken ligger rett ved en bilvei, så biler kjører der hele tiden, også om natten. Ikke så ofte om natten i hverdagene, heldigvis, men det har vært en merkbar økt nattlig aktivitet nå i helgen. For meg som er så følsom på lyder er dette mildt sagt uheldig. 

Badet i leiligheten har ikke et eneste skap til oppbevaring av typiske ting man har på badet, og ikke engang et speil over vasken eller en strømkontakt til å f.eks. føne håret (ikke at jeg pleier å gjøre det, men jeg liker å ha muligheten) eller lade den elektriske tannbørsten. Alle rør til dusj og vask (og do) er blottlagt, og får meg til å føle meg som om jeg er i en historisk kunstfilm om moderne fattigdom. Badet føles i det hele tatt ganske gammeldags og primitivt, og trykket i dusjen er nesten ikke-eksisterende. Det tar meg en evighet å skylle ut sjampo og balsam fra det lange håret mitt. Jeg som er vant til en langt høyere standard håper dette ikke er normalen for de fleste "vanlige" danske bad. Jeg må kunne tro at neste bolig vi finner vil være bedre. Toalettet er et eget lite minirom, hvilket er greit nok, men jeg savner å ha utsikt til trær og skog mens jeg sitter på do. (Ja, greit, jeg var kanskje litt ekstra privilegert akkurat der.) 

Jeg savner fine utsikter, generelt. Over gata er det ikke annet å se enn andre boligblokker. I det minste er det ei stor, nydelig bjørk rett utenfor stuevinduet, og det er utsikten jeg klamrer meg til. Det er ikke mye sammenlignet med en hel skog og litt fjordgløtt, men man tar det man har. 

Vi hadde trodde det ville være ganske grei skuring å bestille internett og få ordnet dette like etter at vi flyttet inn, men også her har Danmark skuffet litt; det er ikke mulig å få internett på plass før om en måneds tid. Jeg aner ikke hvorfor det skal være så vanskelig, men sånn er det visst her på flatlandet. Derfor har jeg nå bosatt meg på min lokale Espresso House (jeg regner med at jeg om ikke så lenge kan komme hit og bestille "det vanlige"). Jeg har allerede nesten brukt opp min månedlige data på mobilen. 

Når man må sitte på kafé og jobbe med laiv. 

TLDR: Alt er ikke perfekt, og noen ting vil kreve tilpasning fra min side, men jeg er innstilt på å jobbe med det, og håper det vil bli bedre etter hvert. Jeg liker ikke folk, og jeg liker ikke å bo i en by (uansett hvilket land byen er i). Jeg har fått jobb. Jeg har ikke internett.